Avtalebrudd som følge av koronaviruset

Den 30. januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av koronaviruset (COVID-19) som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, en såkalt PHEIC (Public Health Emergency of International Concern). Utbruddet og de etterfølgende tiltakene som er innført av lokale og nasjonale myndigheter i enkelte av de mest berørte landene, kan og har allerede medført hindringer ved levering av varer og tjenester og andre påvirkninger av forretningsmessige forhold.

Publisert: 12. mars 2020 Skrevet av: Advokat Øystein Vartdal Riise

For parter som er eller kan bli forhindret i å utføre sine forpliktelser som en følge av pandemien, kan det bli nødvendig å få suspendert sine ytelser eller komme seg ut av en kontrakt, for eksempel ved å finne et unntak fra ansvar gjennom force majeure-klausuler i kontrakter og / eller i lovgivningen.

Force majeure er tradisjonelt definert som en hendelse som forhindrer oppfyllelse av en kontraktsforpliktelse. Hendelsen må være utenfor den berørte parts kontroll. I de fleste civil law-systemer (som f.eks de fleste europeiske land med unntak av Storbritannia) er det i tillegg et vilkår om at parten ikke med rimelighet kunne ha forutsett hendelsen da man inngikk kontrakten og ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hendelsen og dens konsekvenser. Typiske eksempler på force majeure-hendelser inkluderer krig, opprør,  blokader, jordskjelv, ekstremvær,  streik, lock outs og lignende alvorlige hendelser som er utenfor partenes kontroll.

Hvorvidt en hendelse kan betraktes som en force majeure-hendelse, vil bero på en tolkning av den aktuelle kontraktbestemmelsen (forutsatt at en har regulert dette i kontrakten). Force majeure-bestemmelser er blant annet vanlig i de fleste NS-standardene. Når det gjelder lovfestet force majeure-regulering, er vilkårene som må være oppfylt, definert i loven, for eksempel Lov om kjøp (kjøpsloven) av 1988 dersom kontrakten er underlagt norsk rett, som igjen bygger på bestemmelsene i CISG (FNs konvensjon om kontrakter for internasjonale løsørekjøp).

Det klare utgangspunktet er likevel at avtaler skal holdes. Det er derfor ikke uten videre gitt at alle de følgene man nå ser av koronaviruset, og alle de tiltakene som i sterkt økende grad iverksettes av bedriftene for å unngå videre spredning, gir grunnlag for fritak for ansvar eller lignende. Dette må vurderes konkret under den enkelte kontrakt, og konkret når det kommer til hva som er begrunnelsen for at det ikke lar seg gjøre å oppfylle kontrakten som partene opprinnelig hadde avtalt.

Advokatfirmaet Judicia DA står klar til å besvare henvendelser fra bedrifter som er eller frykter å bli påvirket av koronapandemien.