Høyesterett presiserer kontraktsmedhjelperansvar i entrepriseforhold

I en fersk dom avsagt 27. mai 2020 konkluderte Høyesterett med at en hovedentreprenør ikke kunne holdes erstatningsansvarlig for skade en underentreprenør hadde påført en annen eiendom enn kontraktsgjenstanden.

Skrevet av: Advokat Karina Lilleås Larsen
Publisert: 4. juni 2020

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt utføring av utbedringsarbeider på to frittliggende moloer utenfor Andenes havn. Kontrakt var inngått mellom Kystverket og Alf Brekken og Sønner AS («Alf Brekken»), basert på NS 8406.

Alf Brekken engasjerte Polar Tugs AS til blant annet å transportere steinmasser som skulle brukes i arbeidene på moloene. Steinmassene ble fraktet på en lekter som kolliderte med et sjømerke som sto i sjøen i havneområdet, eid av Kystverket. Sjømerket ble skadet og utbedringskostnadene beløp seg til kr 1 565 431.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett presiserte at NS 8405 og NS 8407 begge har reguleringer om at hovedentreprenørens ansvar for skade på byggherrens person, ansatte eller ting som ikke omfattes av kontrakten, følger av alminnelige erstatningsregler. NS 8406 har ikke en tilsvarende bestemmelse. Kontrakten inneholder en finmasket regulering av erstatningsansvar for forsinkelser og mangler, men har altså ingen regulering av andre typer kontraktsbrudd.

Høyesterett tok ikke endelig stilling til om NS 8406 regulerer hovedentreprenørens kontraktsansvar uttømmende, da Alf Brekken uansett ikke kunne holdes ansvarlig etter det ulovfestede kontraktshjelperansvaret.

Utgangspunktet for kontraktshjelperansvaret er at hovedentreprenøren hefter for underentreprenøren på samme måte som om disse var foretatt av ham selv.

I saken for Høyesterett var imidlertid skaden påført et annet objekt enn kontraktsgjenstanden, selv om den handlingen som forårsaket skaden ble foretatt som ledd i kontraktsoppfyllelsen.

Etter en konkret helhetsvurdering kom Høyesterett til at Alf Brekken ikke kunne identifiseres med medhjelperen i et slikt tilfelle.

Det ble lagt vekt på at selv om skaden skjedde som ledd i oppfyllelsen av kontrakten, var ikke det skadede sjømerket i hovedentreprenørens varetekt. Sjømerket sto heller ikke plassert i anleggsområdet eller i umiddelbar nærhet til de moloene som skulle utbedres. Sjømerket var derimot en del av et overettmerke som skal vise trygg led inn i Andenes havn, og var således en del av den offentlige infrastrukturen i området.

Det fremsto dermed som tilfeldig at sjømerket og kontraktsgjenstanden hadde samme eier, og Høyesterett fant ikke grunn til at Kystverket som byggherre skulle stilles sterkere enn om skaden var blitt påført av en annen som ferdes i havnen.

Statens anke førte ikke frem, og Alf Brekken ble frifunnet for erstatningskravet.

Dommens betydning

Høyesteretts avgjørelse bidrar dermed til å avklare rekkevidden av hovedentreprenørens ulovfestede kontraktshjelperansvar for skade voldt av underentreprenøren. Dersom hovedentreprenøren skal være erstatningsansvarlig, må de skadene underentreprenøren påfører byggherrens eiendom ha en nærmere tilknytning til de oppgavene underentreprenøren er tildelt. Hvorvidt det foreligger en slik tilknytning, beror på en konkret helhetsvurdering, hvor sentrale momenter vil være om skaden har oppstått under utførelsen av kontraktsarbeidet, om skaden er påført et objekt som er betrodd hovedentreprenøren, samt det skadede objektets nærhet til kontraktsgjenstanden.

Hvorvidt NS 8406 begrenser kontrakthjelperansvaret fremstår imidlertid fortsatt som uavklart, og vi vil derfor anbefale både byggherre og hovedentreprenør å avklare hovedentreprenørens kontraktshjelperansvar før det inngås kontrakter basert på NS 8406.