Lovendringer fra nyttår

Samtidig med braket fra nyttårsrakettene trådte viktige lovendringer i kraft ved midnatt 1. januar 2020. Ved siden av ny verdipapirsentrallov og sentralbanklov, kom hele 44 endringslover. Også senere i år får vi nye lover som vil angå mange.

Publisert: 6. januar 2020 Skrevet av: Advokat Martin Dyb

Flere av endringene har skjedd i arbeidsmiljøloven og er av interesse for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Reglene om varsling er endret og begrepet «kritikkverdige forhold» i arbeidsmiljøloven har blitt nærmere definert. Presiseringen er gjort for å unngå usikkerhet rundt hvilke forhold arbeidstakere har rett til å varsle arbeidsgiver om.

Etter å ha blitt varslet plikter arbeidsgiver nå å undersøke forholdet. Plikten til å verne varsleren er også skjerpet. Fastsettelsen og skjerpelsen av disse pliktene ivaretar varslingsreglenes formål ved å bidra til at flere skal våge å varsle og vite at en blir tatt på alvor. Varslerens rett til erstatning ved gjengjeldelse er også vesentlig bedret.

Som tidligere plikter de fleste bedrifter å ha skriftlige varslingsrutiner. Etter de nye lovendringene har alle arbeidsgivere oppfordring til å gjennomgå rutinene og sørge for at disse er i samsvar med den oppdaterte lovteksten.

I tillegg til presiseringer i varslingsreglene får visse arbeidsgivere, etter endringer i likestillings- og diskrimineringsloven, plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn.

For arbeidsgivere er det også verdt å merke seg at kommunesammenslåingene kan få konsekvenser for arbeidsgiveravgiften. Når 109 kommuner nå har blitt til 43 kommuner er det ikke lenger nødvendigvis samsvar mellom kommune og arbeidsgiveravgiftssone. Etter sammenslåingen må en også være oppmerksom på at flere kommuner har fått nye kontonumre for betaling av skatt og avgifter.

For de som måtte oppleve seksuell trakassering («metoo-saker»), enten på jobb eller privat, bør en kjenne til at nytt fra 1. januar 2020 er at en kan klage forholdet inn til Diskrimineringsnemnda, som pådømmer sakene gjennom skriftlig behandling. Ordningen er gratis. Nemnda kan idømme erstatning og vedtaket får virkning som rettskraftig dom. Endringen gjør at en ikke lenger må ta ut søksmål for de ordinære domstolene, noe som vil kunne bidra til å senke terskelen for å forfølge metoo-saker.

Økning i utleiemarkedet gjennom flere år har skapt behov for økt kontroll. Alle selskaper som formidler utleie av fast eiendom, plikter nå å holde oversikt over all opplysningspliktig utleie fom. 1. januar 2020. Dette må rapporteres til Skatteetaten innen 1. februar påfølgende år etter inntekståret.

Verdt å merke seg er også at reglene for andelseiere i borettslag er endret. Ved korttidsutleie (inntil 30 døgn pr. år) er det ikke lenger påkrevd med godkjenning fra styret. I sameier skjerpes derimot reglene, og det nå er satt en øvre grense på maks 90 døgn korttidsutleie pr. år og maks 30 døgn sammenhengende.

For gründere er det verdt å vite at reglene om opsjonsfordel i oppstartsselskaper utvides. Oppstartsselskaper benytter ofte aksjeopsjoner for å tiltrekke og beholde nøkkelpersoner. Det er skattemessige fordeler ved slik tildeling, ved at skatteplikten utsettes til man har solgt aksjene man har kjøpt ved hjelp av opsjonene. Disse reglene kom i 2017 og har nå blitt tilpasset for bedre å samsvare med bedriftenes behov. Endringene består i at den maksimale opsjonsfordelen dobles, fra kr 500 000 til kr 1 000 000, og at grensen for antall ansatte økes fra 10 til 12.

I tillegg er det blant annet gjort endringer i reglene for dobbelt statsborgerskap, siling av anker i straffesaker, fastslåelse av felles foreldreansvar, NRK-avgiften og gebyr for erverv av våpen, m.m.

Som nevnt innledningsvis står flere lovendringer på trappene i 2020. Det viktigste av disse er endringer i avhendingsloven, som gjelder for alle som kjøper og selger bolig (utenom boligoppføring). En av endringene er at det ikke lenger skal være tillatt å selge hus med det vanlige «som den er«-forbeholdet. Med denne endringen vil det være viktigere for selgere å innhente en grundig tilstandsrapport. Endringene i avhendingsloven trer i kraft tidligst i juli 2020.

Avslutningsvis nevner vi at det også kommer helt ny arvelov, med viktige konsekvenser både for arvelater og mottakere av arv. Noen av de viktigste endringene blir økt pliktdelsarv, hvilket innebærer at avdødes barn får rett på forholdsvis mer arv etter sine foreldre. Det er også gitt økt mulighet til å testamentere bort bestemte eiendeler, selv om disse har høyere verdi enn arvingens del av arven. F.eks. kan arvelater bestemme hvem av arvingene som skal få hytta, forutsatt at vedkommende arving godtgjør den overskytende verdien i forhold til hans eller hennes andel av arven overfor sine medarvinger. Den nye arveloven er ventet å tre i kraft i juli 2020.

Vi i Advokatfirmaet Judicia DA svarer gjerne på spørsmål om de lovendringene som er aktuelle for deg eller din bedrift.